torsdag 19. november 2009

Mediatilsynet


Twillight. New Moon.


Twillight er en populær filmserie blant, hovedsakelig, tenåringsjenter. Noen av virkemidlene i filmen er kjekke vampyrer, søte jenter og pene varulver.

Det var en debatt i Sverige for ikke så lenge siden om aldersgrensen som er satt på visning av filmen på kino. Aldersgrensen var 15 år. Mens i Norge er den satt til 11.

Grunnen er at Statens biografbyrå synes at filmen inneholder scener som ikke er passende for en 11-åring som går alene på kino. Dette har satt mange sinner i kok siden store deler av fansen er litt under 15, for å si det sånn.

Er en mørk stemning og en handling med "blodtørstige monstre" som vampyrer og varulver skremmende nok for å måtte skjerme 11-åringer fra å se den alene? Kanskje.

onsdag 7. oktober 2009

Intervju







«Det hadde vært fint å vært en fugl, jeg tror det er ganske praktisk å kunne fly.»


Jonas Oksvold Frich ligger henslengt i en sofa og venter i spenning på sine spørsmål som har blitt gjort klare. Han har nettopp blitt ferdig med sitt intervjuobjekt og er klar og for å bli kryssforhørt.
Når han ligger utstrakt på sine godt over 190 cm kan det virke som om Jonas er en veldig avslappet person, noe som også er. Vi skal nå finne ut litt mer om denne avgangseleven ved Hjerleid videregående ved å stille noen spørsmål som det kan hende han faktisk svarer litt utdypende på.


Hvordan har du det nå?
Jonas strekker seg godt før han svarer.
«Akkurat nå har jeg det veldig avslappende, fin utsikt og pent lys ute. Nå har det kommet snø, og snøen reflekterer lyset på en måte som gjør det veldig lyst og fint. Jeg var ute en kveld før snøen kom og da var det bare mørkt. Nå er det bra.»


Har du noe spesielt du pleier å gjøre når du kjeder deg?
«Hva slags spørsmål er det? Det er jo umulig å kjede seg når du har internett! Ellers så kan du jo alltids ringe noen.. og plage dem. Det som folk kaller kjedsomhet tror jeg bare er giddaløshet, det er jo alltids noe du kan gjøre.»


Har du noen hobby?
Jonas mister konsentrasjonen litt når han ser en fugl fly forbi og filosoferer litt over hvor fint det hadde vært å kunne fly.
«Definer hva en hobby er for noe. Er strikking en hobby? Jeg strikker ikke. Har du noen hobbyer? Jeg tenker sjokolade når jeg hører ordet hobby. Rart ord... akkurat som gaffel. Meningsløst ord.»

Hva er din største interesse?
Her må godeste Frich tenke seg litt om.
«Enda et rart ord. Interesse...»
«Ja?»
«Hm?»
«Interesse.»
«Matlaging. Hehe, jeg tok et random ord jeg så i en bok. Nei.. interesser. Verden generelt er ganske spennende. Natur er ganske interessant, litt overfladisk. Ikke sånn som hva treet er lagd av, men hvordan treet ser ut.»




Noen siste ord?
«Er nei ditt siste ord? Ja. Hah, ganske artig vits. Høhø.»

mandag 31. august 2009

Arbeidsoppgave 3. medieuttrykk

Sjangertrekk ved westernfilmer.
Hva gjør at jeg kjenner igjen en westerfilm som en westerfilm?
For det første foregår handlingen i Amerika på 1800-tallet. Hovedpersonen er alltid en såkalt "cowboy", det vil si at han bruker cowboy-hatt og skyter med revolvere.
Selv om det fra starten av ikke alltid kjempes for en god sak, så blir alltid handlingen snudd sånn at det hovedpersonen gjør til syvende og sist er riktig.
Og noe jeg har lagt merke til er at det nesten er med en birolle som alltid bare er ute etter det som er bra for han. I The good, the bad and the ugly så er det "the ugly". Og i 3:10 to Yuma er det opptil flere.
Kort oppsummert så er hovedtrekkene ved en westerfilm: Kruttrøyk, revolvere, hester, cowboy-hatter, dilligencer, salooner og det "ville vesten" på sitt beste/verste.

torsdag 27. august 2009

world press photo

World press photo har en prestisjetung fotokonkuranse og jeg skal velge ut to bilder som jeg synes var interresante.

Dette er det første: http://www.worldpressphoto.org/index.php?option=com_photogallery&task=view&id=1439&Itemid=223&bandwidth=high
Det er et bilde av en ung mongolsk gutt stående foran hesten sin. Det er under Naadam-festivalen i Mongolia, som har røtter helt bak til Djengis Khan. Hesteløp er den sporten som antagelig er mest populært i Mongolia.
Jeg likte dette bildet p.g.a. gutten som står i forgrunnen med hesten bak seg, samtidig som begge to får en ramme av lys rundt seg. Det er ett vakkert bilde, og jeg har spesiellt sansen for svart/hvitt bilder. Er bildet bra, får du mer stemning rundt det viss det er svart/hvitt, samtidig som det er så enkelt. Det er jo bare to "farger" liksom, kontrastene gjør det så bra.
Pluss at jeg synes at dette bildet er et bra uttrykk for den mongolske kulturen.
Enkelt, mørkt og stemningsfullt.

Her det andre bilde jeg valgte: http://www.worldpressphoto.org/index.php?option=com_photogallery&task=view&id=1453&Itemid=223&bandwidth=high
Det er den døde kroppen til Petrona Rivas, og barna som er i bilen og ser på går i samme klasse som hennes egne to barn. Politiet hevder at mordet ble utført av medlemmer av en lokal gjeng i Ilopango (El Salvador). Rundt ti personer blir drept hver dag i El Salvador.
Dette er et bilde som kan bringe fram mange følelser. Bildet av liket hadde gjort bildet følelsesmessig uansett, men det blir ekstra sterkt når det sitter barn i en bil rett ved siden av og ser på. Hvem vet hvordan dette kommer til å prege dem. Eller hva de har i vente...

onsdag 19. august 2009

Twitters syndrom

(Trykk på bildet)
Jens Stoltenberg har en og Jonas Gahr Støre har en.

En Twitter-konto.

Hva er twitter? Jo, det er enkelt og greit et "nettsted" der du forteller folk hva du driver med, eventuelt svarer på spørsmål som folk spør deg, men du kan ikke overskride 140 tegn.

Stoltenberg og Gahr Støre bruker det aktivt (kanskje Gahr Støre i større grad) før valgkampen.

Men vil dette få folk til å stemme (f.eks.) ArbeiderPartiet?

Det kommer helt an på. Jonas Gahr Støre er flink på å svare på spørsmål som folk har og informerer hva han syns om debatter og diverse politiske aktiviteter. Dette kan gi folk et positivt inntrykk av at han engasjerer seg mer om valgkampen og at han vil jobbe aktivt for målene sine.

Jens Stoltenberg gjør det samme, men er etter mitt inntrykk (og andres) ikke like flink som Gahr Støre til å "twitre".
Twitter er hovedsakelig et verktøy for å fortelle folk hva du driver med (bilde), men noen politikere (som sagt) er gode til å bruke det på en fordelaktiv konstruktiv måte.
Twitter kan være et viktig hjelpemiddel i diverse saker hvis det blir brukt riktig.